Renovering av eksisterende bygningsmasse vil være en viktig del av byggebransjen i de kommende årene. For å se nærmere på denne trenden beskriver Parik Chopra, administrerende direktør for Rockfon EMEA, den rollen han mener renovering vil ha i Europa, hvorfor det er viktig for inneklimaet og dens rolle midt i COVID -19 pandemien.
Hvilken rolle har renovering i Europa?
Da jeg flyttet til Europa for mer enn 10 år siden, ble jeg forelsket i den vakre arkitekturen jeg så overalt. Jeg blir fortsatt fasinert av sjarmen og den rike historien i europeiske bygninger. De forteller alle en historie, enten de er historiske steder eller en liten café.
Bygninger alene bruker 40% av den energien som vi produserer og bidrar til 1/3 av drivhusgassemisjonene i Europa. I tillegg tilbringes en stor del livet vårt innendørs og ofte i foreldede interiør med dårlig isolering og ventilasjon, noe som påvirker vår velvære og trivsel på en negativ måte. Den riktige strategien for renovering kan medføre energibesparelser på mellom 50 og 70 milliarder EUR årlig. Dersom renoveringen gjennomføres riktig, bør den positive effekten av en renovering ikke bare fokusere på CO2 emisjoner, men også på menneskers velvære, inneklimaet og skaping av arbeidsplasser.
En ting jeg gjerne vil fremheve er at et viktig aspekt av renovering er sjarmen! Vi prioriterer ofte harde tall fremfor den kreative prosessen som forteller en historie om bygget. Derfor er utfordringen hvordan man kan bevare den viktige historien samtidig som man raskt oppgraderer bygningen. Dette er en større utfordring i Europa, da mer enn 80% av bygningene er fra alt fra renessansetiden til femti år gamle. Derfor tror jeg at dette er et unikt område hvor Europa kan differensiere seg på verdenskartet ved å være i spissen for ”innovasjon innen renovering”.
Hvordan supplerer renovering og inneklima hverandre?
Ofte overser bygningseiere eller leietakere de skadelige påvirkningene høyt støynivå, dårlig luftkvalitet og dårlige lysforhold har på brukerne av bygningene. Vi må ikke glemme at bygningens hovedkostnader eller inntekter er drevet av brukerne og ikke av driftskostnader. Forbedrede arbeids- og levevilkår kan forbedre produktiviteten og redusere påvirkningen på helsevelferdssystemet, som har en cirkapris på 2% av BNP for EU.
Den gode nyheten er at det er økende oppmerksomhet og know-how for hvordan man løser dette problemet. WELL-standarden, Leesman Index, akustiske krav, VOC-sertifisering (flyktige organiske forbindelser) og HPD'er (helseproduktdeklarasjoner) er bare noen av faktorene som brukes for å oppgradere innendørs komfort og sette brukerne av bygningen i sentrum av designprosessen.
Renovering gir en fantastisk plattform for å oppgradere bygningsforhold til å prioritere brukernes behov og velvære. Et renoveringsprosjekt kan sette et reelt fokus på brukerne, da man har masse tilgjengelig informasjon til å begynne med når du redesigner og bygger om.
Jeg snakket nettopp med en direktør fra et velrenommert agentur som har rangert ca fire tusen kontorbygninger i 90 land, basert på de ansattes tilfredshet og trivsel, og jeg ble veldig overrasket over resultatet. For å øke engasjementet til de ansatte etter at alle nødvendige behov er dekket, er støykontroll den primære kilden til trivsel. Dessverre er støynivå det nest laveste parameteret i nåværende medarbeidertilfredshet. Dersom vi tenker støy og trivsel til våre boliger og hvor vi ellers befinner oss, bør det ikke overraske oss at støyproblemer er enda mer alvorlig i restauranter, skoler og gamle boligbygg. Man bør derfor tenke på at et renoveringsprosjekt med bl.a. sikring av akustikkforholdene kan være en god måte å bidra til trivsel og inneklima på med en lav investering og på relativt kort tid.
