I barndommen, når mental og fysisk vekst er på sitt høyeste, er det viktig å skape det rette læringsmiljøet for å støtte de ulike utviklingsstadiene. Foreløpig har japanske barnehager problemer med støy og etterklang. I Japan er det nemlig ingen lovkrav for akustikk i barnehager, og derfor er det ofte ikke tilstrekkelig lydabsorpsjon og lydisolasjon. I tillegg er støy fra barn ofte høy, da det er en sosial forventning om at barn skal være livlige og fulle av energi, og førskolelærere mener generelt at barnas stemmer ikke skal dempes.
Derfor har lydmiljøet rundt barn en tendens til å bli støyende. I noen land er det krav til akustisk regulering i barnehager som er lik eller bedre enn ved grunnskoler. Spesielt i Tyskland, som har lignende utfordringer i barnehager som Japan, har funnet en måte å løse støyproblemer ved å forbedre både miljømessige og sosiale forventninger.
Lydmiljøet i tyske barnehager
Siden 2004 oppgir den tyske standard (DIN 18041) samme lydabsorpsjonsnivå i barnehager som i grunnskoler. I tillegg krever DIN 18041 fra 2016 bedre akustisk ytelse ved inkluderende undervisning. Dette er kun en standard og ikke en regulering, men vi oppfatter at både lydabsorpsjon og lydisolasjon nå er godt etablert. I forbindelse med barns stemmer og de resulterende støyproblemene, er det tatt en rettslig avgjørelse om at «barnas stemmer ikke er støy». Denne avgjørelsen har gjort det mulig å ta rettslige tiltak og garanterer barns rett til å leke fritt.
Hva med det faktiske lydmiljøet i tyske barnehager der den akustisk ytelsen er passende og støy fra barn er tillat? I vår studie har tyske barnestemmer en tendens til å være mer stille enn i Japan. Selv om det var høy aktivitet utendørs, var lydnivået redusert og roligere ved innendørs lek og aktivitet. Det ble også funnet at riktig akustikk også påvirket lydtrykket ved å redusere blanding av lyd, og dermed ble den genererte lyden mindre. I tillegg har førskolelærere en høy bevissthet om lydmiljøet rundt seg.
Lyd og støy i tyske og japanske barnehager
I Japan har lærerne en viss motvilje mot å akseptere barnas stemmer som støy og kontrollere dem. På den annen side mener lærere i Tyskland at barn bør lære å tilegne seg et passende lydnivå uten at det går utover leken. De justerte lydmiljøet slik at det reagerte aktivt på barnas lydnivå med fremmede lyder, framviste eksempler på passende oppførsel, eller ved å forbedre akustikken. I klasserom har lærere foreslått å installere lydabsorberende materialer i rom med lang etterklangstid og ekko. Dette er viktige tiltak, som ikke er sett i Japan.
Riktig akustisk innemiljø forbedrer folks bevissthet
I Tyskland er flere forskjellige faktorer involvert, blant annet barns holdninger, den pedagogiske filosofien og institusjonenes funksjoner. Vi mener imidlertid at det rette akustiske miljøet har en mulighet til å forbedre folks kunnskap om lyd og akustikk. Da vi gjennomførte et eksperiment i Japan ved å installere lydabsorberende materialer i klasserom, erfarte lærerne som opplevde et riktig akustisk miljø, at uønskede lyder og et dårlig akustisk miljø har ulike negative effekter på deres aktiviteter. På den måten ble lærerne klar over viktigheten av god akustikk. Vi tror at kunnskap og opplæring av skolelærere vil gi et bedre skolemiljø. I Japan vil akustiske standarder for barnehager bli offentliggjort i år, hvor håpet er at dette vil bli brukt til å forbedre den akustiske ytelsen i japanske skoler og øke lærernes bevissthet om det akustiske innemiljøet.
Whitepaper
Saki Noguchi har sammenlignet japanske og tyske barnehager for å vise fordelene med akustikk og hvordan akustisk bevissthet forbedrer læringen fra de første årene.
