Valg av farger og teksturer i undervisningsrom: Beste praksis for lærere

Etter hvert som utdanningssystemet utvikler seg, innser man i økende grad hvor viktig det er å skape engasjerende læringsmiljøer som imøtekommer alle elevers unike behov og utfordringer. Å tilføre farger og teksturer til et klasserom handler om mer enn estetikk. Det kan også bidra til å forbedre elevenes evne til å lære.

Fargens innvirkning på elevenes læring

Farger kan påvirke oppmerksomheten, evnen til å fokusere på "kjedelige emner" og evnen til å huske informasjon. Forskning innen fargepsykologi har fastslått hvordan farger påvirker læringsutbyttet.

Farge og studentenes oppfatning

En studie som ble publisert i 2021 ^[1] , viste at farger spiller en viktig rolle for studentenes persepsjon, og at spesifikke farger skaper forventet læringsutbytte. Resultatene viste at noen farger, spesielt hvitt, grønt og blått, bidro til å skape en følelse av nysgjerrighet, tilfredshet og håp. Svart og grått hadde derimot motsatt effekt og skapte følelser av bekymring og frykt. Studien fant en direkte sammenheng mellom farger i læringsrom og elevenes prestasjoner, humør og atferd.

Farge og memorering

En annen studie, publisert i 2015, hadde som mål å finne ut hvordan farger påvirket elevenes evne til å huske ord. ^[2] Det ble funnet:

1. Gruppe 1: Ord presentert i nyanser av grått
2. Gruppe 2: En spesifikk farge som tilsvarer hvert ord
3. Gruppe 3: Tilfeldige farger på ord

Gruppe 2 presterte 34 % bedre enn gruppe 3 og 8 % bedre enn gruppe 1. Dette viste at fargene ikke bare hjalp elevene med å huske ordene. Elevene som ble presentert for tilfeldige farger, presterte dårligere enn de som ikke fikk noen farge i det hele tatt, noe som viser en direkte sammenheng med læringsutbyttet.

Slik bruker du farger til å skape et engasjerende læringsmiljø

I et klasserom fokuserer elevene ofte på ulike deler av klasserommet til ulike tider i løpet av dagen. Tenk over hvordan farger fungerer i ulike områder:

• Rød: Bruk rødt der elevene må være oppmerksomme, da det stimulerer til fokus.
• Gul og rosa: Plasser disse fargene i områder som stimulerer til kreativ læring og utforsking av nye ideer.
• Oransje: Oransje oppmuntrer til åpenhet og kan være gunstig på områder der det er nødvendig med aktive læringsdiskusjoner eller interaksjon.
• Blått og hvitt: Disse fargene har en tendens til å virke beroligende, men kan være et godt alternativ for reflekterende rom.
• Grønn: Grønt er beroligende, noe som gjør det til et godt valg for områder der balanse og tilfredshet er viktig.

Farge og spesialundervisning

Alle elever har en unik læringsstil, og ved å gi dem et læringsmiljø som støtter dem best mulig, kan de få en bedre læringsopplevelse. For elever med særskilte opplæringsbehov kan et minst mulig inngripende miljø (Least Restrictive Environment, LRE) være en fordel, ettersom det reduserer unødvendige hindringer som kan stå i veien for læringsprosessen. ^[3]

Noen elever, for eksempel elever med ADHD og autismespekterforstyrrelser, er mer følsomme for fargevalg i læringsmiljøet. Studier har vist at visse farger kan ha stor innvirkning på deres sensoriske respons og visuelle prosesseringsevne. ^[4]

For noen fører eksponering for fargen rød til økt hjertefrekvens og høyere blodtrykk. ^[4] Blått, derimot, har en positiv innvirkning på læringsmiljøet fordi det bidrar til å senke hjertefrekvensen og senke kroppstemperaturen. ^[4]

Overstimulering gjennom bruk av farger skaper en sensorisk overbelastning hos noen barn, noe som kan føre til distraksjon i klasserommet og begrense læringsutbyttet. Dette er en forsterket reaksjon hos barn med sensoriske prosesseringsforstyrrelser.

Effekten av tekstur i læringsmiljøer

I tillegg til farger spiller også tekstur en viktig rolle i et inkluderende læringsmiljø. Ved å bruke planter, tepper og tekstiler kan man tilføre læringsmiljøet dybde, følelse og sanseutvikling, og dermed gjøre det mer visuelt tiltalende.

For mange gjenstander i et rom skaper en uoversiktlig og overveldende følelse og mange distraksjoner på grunn av den kognitive prosessen i hjernen. Det er rett og slett for mye å se på til at eleven kan fokusere på ett område.

Sensorisk integrasjonsterapi omfatter også tekstur, farger, lukt og syn for å støtte hjernens utvikling. Elever med autismespekterforstyrrelser kan for eksempel være overfølsomme for berøring, så bruk av taktile elementer kan bidra til å redusere følsomheten over tid.

Hvordan tekstur påvirker læring

Tekstur endrer følelser og kognitiv psykologi basert på elevenes oppfatning. Oppfatningen av tekstur er imidlertid svært personlig. Noen teksturer kan vekke minner fra en tidligere opplevelse. Andre ganger, spesielt hos barn med spesielle lærevansker, kan tekstur oppleves negativt fordi det er nytt og ukjent.

Det handler ikke bare om hva én tekstur kan tilby, men om å utforske ulike teksturer innenfor dette rommet.

Det finnes en viss innsikt i hvordan ulike teksturer fungerer i læringsmiljøet ^[7]: 

• Å plassere kontrasterende teksturer i nærheten av hverandre stimulerer interessen.
• Metall har en tendens til å føles kaldt og isolerende.
• Myke tepper og andre taktile elementer er behagelige, innbydende og varme.
• Skinnende teksturer, som silke eller gull, skaper en illusjon av å føles lysere og renere.
• Tre, stein og myke, uklare elementer er mer fokusert på naturen og skaper en innbydende følelse.
• Glatte overflater har en tendens til å forbedre fokuset, for eksempel et skrivebord som gir en blank tavle å lære fra.

Teksturer kan berøres. Men de kan også oppfattes visuelt gjennom 2D- og 3D-mønstre, der sistnevnte gir en illusjon av dybde og tekstur.

• Regndråper
• Løvblader
• Blomster
• Tørket jord
• Geometriske former
• Flytende kurver
• Organisk
• Kaotisk
• Stein
• Refleksjoner
• Trekorn

Du kan bruke de i både design av vegger, møbler, kunst i klasserommet og barneprosjekter.